Vi støtter oss her på Berit Baes teorier om anerkjennende relasjoner. Bae legger vekt på at den voksne må være bevisst sin definisjonsmakt. Når vi setter personlige grenser ("Jeg vil ikke...") i stedet for å bruke instruerende makt ("Du får ikke lov..."), skaper vi et mer demokratisk rom. Samtidig jobber vi for robuste barn. Det betyr ikke å gjøre barna "harde", men vi ønsker å gjøre dem trygge på sin egen verdi og respektfulle overfor andres. Robusthet vokser frem når barna lærer å kjenne sine egne grenser og samtidig forstår at menneskene rundt dem har sine. Et robust barn er et barn som tør å være tro mot seg selv, som tåler at andre er uenige eller har andre behov, og som har den sosiale kompetansen til å løse disse situasjonene med respekt. Ved å møte ærlige voksne, lærer barna at det er trygt å være ærlig selv.

Ved at personalet viser ulikhet i sine grenser, modellerer vi for barna at det er greit å si nei, og at ens egen integritet er viktig. Dette samsvarer med Rammeplanens krav om at barnehagen skal fremme barnas psykiske helse og begynnende etiske refleksjon. Når barna opplever at voksne tar ansvar for seg selv, slipper barna å bære ansvaret for den voksnes reaksjoner, noe som skaper den emosjonelle tryggheten de trenger for å leke og lære.